treningsnico

Helt siden sykkelsesongen var slutt har det hangla litt med formen. Først var jeg dårlig en måneds tid etter sesongen og valgte å ta det helt med ro. Ikke var treningsmotivasjonen så stor heller, da jeg snart skulle legge meg under kniven for å fjerne en del av helen (sånn at jeg kan løpe og gå på ski igjen blant annet). Etter dette ble det sporadiske terskeløkter på rulla, da det og styrketrening omtrent var den eneste treninga jeg kunne gjøre.

Tiden gikk og jeg fikk etterhvert dato for min neste operasjon, nemlig å fjerne mandlene. Midt i januar la jeg meg under kniven, uten å enda ha kommet skikkelig i gang med treninga etter den forrige operasjonen. Var 2 uker på sidelinja etter å ha fjerna mandlene. Det var 2 uker omtrent uten mat, men også totalt uten bevegelse. Mista hvertfall en del av juleribba disse ukene. Etter dette fikk jeg omsider starta så smått opp igjen med treninga. Mulig jeg starta litt for hardt, for etter fin progresjon i et par uker, klarte jeg jaggu å gå på en liten smell. 2 rolige uker etterpå så merker jeg det fortsatt, men det er absolutt på bedringens vei, as we speak. Forhåpentligvis har jeg lært av mine feil, og har nå lagt opp et rolig og progressivt treningsprogram frem mot NM i slutten av Juni. Et av lyspunktene de siste to ukene er at det har blitt en del skiturer, foreløpig bare skøyting, men helen blir bare bedre og bedre. Satser på full langrennssesongen neste år, med både klassisk og skøyting. Pass opp, regner med å ha bygd opp et solid O2-opptak gjennom sommeren og høsten, så er vel en stor fare for å bli knust i løypa.

Sesongoppkjøringa har blitt både dårligere enn håpet, og meget forskjøvet. Men nå virker det hvertfall som om ting er på bedringens vei. Med noen lange fine turer på Mallorca i April regner jeg med formen er i anmarsj frem mot NM.

Nico

Som den multifungerende skapningen som jeg er, så bruker jeg selvfølgelig ikke all fritiden jeg har fått tildelt med de siste to månedene med treningsfri. Det har blitt litt mer tid til hobby/skole enn vanlig. Blant annet har Torbjørn og jeg vært på hyttetur på Hvaler et par ganger for å spille inn middelmådige musikalske stykker. Det har blitt noen låter, noen vi er mer fornøyde med enn andre. Den ene fikk jeg til og med brukt i en låtskriveroppgave vi hadde på skolen - og den finner du på soundcloud. Der finnes også de to låtene som utgjorde sommereksamen min for 2013, den egenlagde Decisions, samt en cover av Michael Jacksons Human Nature.

Er midt i eksamensperioden nå, der 2 nye låter skal ferdigstilles innen 18 desember. Gled dere! (kanskje hvertfall). Utenom det kom bestillingen min fra Kina i posten i går. Felgringer av karbon, Sapim CX-ray eiker og nav. Mine førte hjulbyggerprosjekt begynner. Det blir spennende å se. Materialene så ihvertfall meget bra ut. Forøvrig bestilt fra wheelsfar.com (farsports.com) hvis noen lurte ;) Kommer med bildeoppdateringer og anmeldelse av disse selvbygde hjulene når disse etterhvert blir tatt i br

Hektisk eksamensperiode - tell me about it...for jeg er ikke helt sikker på hva det er.

Endelig kommet tilbake i trening etter umotivasjon i flere uker, deretter operasjon og 30-årslag. Kjørt to intervallishøkter på rulla nå, og formen er som frykta, helt fryktelig. Maksimal puls på minimal wattbelastning er vel aldri vært et tegn på forrykende form. Men fordelen med å starte lavt er jo at det bare kan gå en vei. Det blir rimelig uorganisert trening på meg nå frem til mandlene skal fjernes i midten av Januar. Tar det litt på feelingen. Selve opplegget blir litt annerledes i år, med lengre intervaller på lav terskel og terskel. Noe blant annet Lillehammer har hatt suksess med, for å bygge et høyt oksygenopptak.

Nå regner jeg med at budsjetter og opplegg for sesongen i Team CBA snart er på plass også, og at sesongen snart kan starte for fullt.

Etter mange ræva konkurranser helt siden slutten av Juli var motivasjonen ganske høy for å gjøre det bra i en raltivt flat løype i årets siste Norgescup i Østfold. Til min store skuffelse var formen fortsatt dårlig, og be enda dårligere fram mot start. Valgte derfor å stå over og starte forfall 2013. Tok meg et par uker etter dette før fomen var sånn noenlunde igjen, men stadig litt vondt i halsen og dårlig følelse i kroppen ble det bare med noen få turer på min nye/bruktkjøpte cyclocross. Hadde egentlig gledet meg til mange fine økter i fint høstvær, men det har altså blitt med et fåtall. Etterhvert kom også innkallelse til operasjon av min Haglunds hæl. Den muskulære formen har blitt opprettholdt av sporadiske knebøy og litt løfting av lette vekter frem mot operasjonen.

Sist mandag var jeg klar for å bli lammet fra kneet og ned. 2 lammende sprøyter og 4 paracet senere lå jeg på operasjonsbordet. Kirurgen fant frem vinkelslipern og hakkejernet for å skjære av den vonde delen av hælen min, som har gjort det umuli å løpe det siste halvannet året. Nå en uke senere er det fortsatt litt vondt, men har ihvertfall fått tilbake følelsen i beinet (som ikke kom tilbake før natta etter operasjonen). Om en uke skal stingene bort, og forhåpentligvis kan jeg såvidt begynne med litt sykkeltrening. Den kan dog fort bli avbrutt av en mandelfjerningsoperasjon, som vil føre til 2 nye uker helt ute av trening. Forhåpentligvis er jeg klar igjen i siste tredjedel av desember. Da tar jeg sats fra bånn, og håper på mer motivasjon og fokus enn noengang. Formen kommer nok ikke til å være forrykende på starten av sesongen, men sikter meg inn mot sommer og høstsesongen.

Kommer fort med mer info utover høsten/vintern, blir jo tross alt en del uker på sofaen fremover ;)

Nico

Mye og gjøre, mye og føre...

Nesten halvveis inn i sesongen, og uten et eneste innlegg på bloggen. Ikke godkjent. Men jeg prøver igjen, og starter med en kort oppsummering av sesongen så langt.

Nye sykler og klær har fungert utmerket, og vi har fått mye positive tilbakemeldinger på vårt Team CBA. Vi har fått skryt for designet på terrengsykkel sitt forum, tatt førsteplasser og fått både venner og uvenner i feltet. Årets sesong startet første helg etter hjemkomst fra Mallorca. Med 10 dager og flerfoldige mil i beina (uten for mye hardtrening), var det blodsmak i munnen og stive bein i spurten på Stjernetråkken. Odin måtte bryte, jeg og Kristian kom inn med hovedfeltet. Det samme gjorde Line i sitt hovedfelt.

Derfra har det gått ned i en liten bølgedal for min egen del. Stive bein førte til et kjapt brutt race i Sandnes, samt flere ritt der jeg ikke har klart å henge med. Blant annet Ronde Van Vestkant. Det har heldigvis svingt litt bedre de siste ukene, selv om ikke følelsen har vært helt tipp topp, har trøkket i beina vært bedre. Hengt bra med, og bidratt, gått i noen små brudd og ikke vært et konstant slit har vært en gjenganger i de siste rittene. Det har ført til plasseringer rundt 10. plass, og et stort byks oppover på Merida Rittrankingen. Hvis man ser på årets resultater, mot fjorårets, så er det tydelig å se at det faktisk er gjort fremskritt, selv om ikke resultatene har stått helt i stil enda. Tryvannrekorden jeg satt i fjor høst står i sterk fare for å ryke snart. Var bare 10 sekunder bak rekorden på en treningsøkt for en uke siden. Målet er å komme meg ned på 16.30 i løpet av sesongen, den nåværende rekorden er 17.30.

I morgen er det klart for årets andre Norgescup, på Eidsvoll. Med nesten 18 mil, blir dette lengre enn vanlig. Da jeg kun hang med 1 runde i forrige Norgescup er målet denne gang å henge med helt inn. Løypa skal være ganske rask, med en kort bakke underveis. Men det vil nok bli kjørt fort, så det er bare å innstille seg på et hardt løp, og bite tenna sammen så lenge som mulig. Feltplassering inn i bakken er viktig her.

Søndag er det Eidsvollrittet, med 2 korte og 1 lang stigning (opp Minneåsen). Her kjøres det en lang runde, og så flere korte runder før spurten. Det kan nok fort dele seg opp Minneåsen, og for min egen del er ikke forhåpningene skyhøye i dette rittet. Mest sannsynlig vil det dele seg litt i disse partiene, men det er gode muligheter for at feltene samler seg, da stigningen er relativt tidlig i løpet (som forøvrig er 148km). Med en helt elendig generalprøve torsdagen opp Grefsenkollen, er ikke selvtilliten på topp, men man må bare håpe at beina er bedre når det gjelder til helgen.

Da begynner det å nærme seg en sykkelavtale for sesongen. Og gledelig nok blir det Look 695, som blir årets rittsykkel. Ta en titt på bildet under! Pass på å ha nok avstand til skjermen, slik at ikke alt sikkelelet havner i tastaturet (det er visstnok ikke bra for maskinen). Vi får sykkelen levert med Ultegra Di2 (elektronisk giring) og Mavic Ksyrium Elite hjul (fine treningshjul).

Dette er da noe andre hjul enn vi får levert med. Ramma ble best i test i sykkelmagasinet sist år, og alle på laget har egentlig sikla på den ramma det siste året.

Andre gode nyheter er at Økern CK straks er oppe og går i Brønnøysundregisteret. I tillegg er årets treningssamling på Mallorca bestilt. Dvs. Flybilletter. Vi regner med å bo på hotell, men i værste fall får vi bokstavlig talt bo i kofferten ifra 24 Mars - 4 April. Rett etter hjemkomst, braker sykkelsesongen i gang.

Sjalabais!

Treningen om dagen består stort sett av 3-4 langturer, enten på sykkelrulla, eller i skisporet. I skisporet blir det mest staking, på grunn av hælen. Men har nå fått time til røntgen og spesialistvurdering, så får man bare håpe på en operasjon til høsten, før sesongoppkjøringa til neste sesong begynner. Siden før nyttår har stadig øktene på rulla utviklet seg. Fra å kjøre relativt korte økter på rundt en time, ligger nå de fleste intervalløktene på rundt halvannen time. Her er noen screenshots av typiske økter om dagen:

En styrketråkkøkt fra forrige uke, der vi kjørte 3 lange drag på ca. 13 minutter i en 44,4km løype.

Nøttene som hjalp meg gjennom økta, da jeg allerede etter oppvarming begynte å kjenne sultfølelsen.

Kristian testa det tilsendte testeksemplaret på draktsettet for sesongen.

Det er ikke lenger enn et par måneder til sykkelsesongen her hjemme starter. I kulissene jobbes det hardt, både med å økte watten, stifte klubb og ha drakene klare til debuten til Team CBA. Til rittene i Norgescupen må vi også ha en klubb, og har i den forbindelse startet opp Økern Cyckle Klubb, som vi vil representere under disse rittene. Ellers vil vi representere hovedsponsoren vår i CBA, samt proffklær som har hjulpet oss med å skaffe topp kvalitetsbekledning fra Craft. Apropos bekledning har også de første vareprøvene kommet, blitt testet og endelig bestillingsliste sendt. Her er en preview på årets bekledning:

Nå venter en hard treningsperiode med mer mengde, samt enda en intervallbolk, før vi reiser et par uker for å spisse formen på Mallorca i slutten av Mars. Innen den tid skal vi ha fått hele garderobeskapet, og vi kommer sterkt tilbake med full photoshoot fra beachen der nede. Forhåpentligvis har vi også fått istand en brukbar sykkelavtale, som gjør at laget stilfullt kan kjøre med både like drakter og sykler.

Ha en fin vinterferie, jeg skal ihvertfall sove og trene. Det høres jo rasende festelig ut...sant?

Kan vel ganske sikkert konstantere at musikerlivet, med deadlines på morgenen, ikke er ideelt sammen med idrettslivet. Tok meg like godt en hel natt uten søvn, for å levere, i det minste et halvferdig prosjekt. Jaja, fikk meg et par timers søvn når jeg kom hjem, men det passer utmerket med en rolig økt i dag kjenner jeg, samt middag hos mor etterpå.

Mandag fikk jeg meg en god styrkeøkt, som forberedelse til helgas knallharde "Hvem er best"-samling. Der blir det konkurranser, stort sett innenfor styrkekategorien: Markløft, Knebøy, Benkpress, Crossfit, Pullups +++. Som forberedelser kjørte jeg en knallhard mandagsøkt. Det ble mange serier, og noen nesten-maks-løft. 130kg x 2 i mark, 85kg x 4 i benk og 90kg x 4 reps i knebøy (litt farlig å drive med 100% maksløfting alene). Tror det kan bli jevnt i helgen. Tipper min beste mulighet for seier ligger i markløft-konkurransen, og muligens crossfit-økta (håper utholdenheten skal hjelpe meg her).

Ellers har jeg begynt en slags oppkjøring mot kanskje Vasaloppet. Det vil si: På grunn av min vonde hæl, har jeg så langt i år stort sett holdt meg unna langrenn. Men har nå bestemt meg for å satse mot et Vasalopp jeg kanskje kan få gå gjennom jobben (hvis jeg har flaks). Uansett blir det skigåing ut av det, dog lite diagonalgang, dog mer staking inspirert av gutta boys i langløpssirkuset. Gratulerer forresten min gamle treningskamerat fra bak in the cross-country-days med en fabelaktig femteplass i Marcialonga. Utifra mine beregninger om plassforbedring per år, så blir det enten seier eller andreplass neste år!

Har også fått meg noen rulleøkter i det siste, så treninga opprettholdes. Inne i en litt mer terskelperiode nå, der det blir mer lange og litt roligere intervaller, før det blir en ny intervallbolk i starten av mars. Terminlista har også begynt å komme ut, og det ser ut til at årets første ritt for Team CBA, blir Stjernetråkken, bare uka etter planlagt tilbakekomst fra Mallorca. Gleder meg (håper andre bare gleder seg, og ikke er så rittkåte at de spruter foran hjulet mitt, sånn at jeg går i bakken i årets første ritt).

Takk for ingenting! Off to training, overraskende lite trøtt etter 2 timers søvn :S

Etter 8 intervaller på 9 dager, bar det avgårde til Sjusjøen for et par avslappende dager i frisk norsk fjelluft og trikkeskinner i snøen. Det var både trikkeskinner og frisk luft (les: minusgrader), og sol, kort sagt, strålende blått føre. På grunn av min vonde hæl, hadde jeg denne gangen tatt med de gamle skiskoene, ettersom de gnager mindre på hælen. Det hjalp - litt. Lørdagen gikk vi en liten runde på 18km. Og inkludert i den fikk jeg et langt, kaldt terskeldrag. Grunn: Trodde jeg hadde broren til Terje i ryggen. Det viste seg at det ikke var broren til Terje (selv om han hang med et stykke), men en tvillingjakke som la seg bak meg og gjorde sitt til en alt for høy puls i en lang seig oppoverbakke. Jaja, viktig å få kjølt ned lungene litt. Resultat: Støl, og ekstra vondt i hælen.

Neste dag halta vi oss ut på en litt lengre tur. Rune og Kristian gikk en runde for seg, og Line og meg selv en annen. Det var beinkaldt i starten, men oppover i høyden var det super tempereatur. Vi tenkte Pellestova, men tok heller en liten rundløype og tok kaffen på Nordseter. Det ble litt over 3 mil. Vel hjemme igjen var det bare å kaste i seg to tacolumper, ta en rask dusj få litt vondt i magen, og sette seg i bilen på vei hjem. Takk til Rune for lån av hytte, samt en ubrukelig varm overkøye ;)

Etter en hard periode, og to rolige dager (dog en god del stølhet, pga lite skigåing) var det klart for en ny treningsuke. Mandag kjørte vi igang med en styrketråkk, og gårsdagen ble brukt på en liten rolig langtur. Begge øktene på rulla. På grunn av Kristians beleilige tur til Las Vegas, og julebord med jobben, ble det formtest i dag. Ikke helt ideelt i forhold til restitusjonen etter intervallbolken, men allikevel en liten pekepinn på om formen går riktig vei.

Visualisering er viktig, og det gjør jeg til gangs på Tryvann-testen. Løypa vi har laget er relativt enkel, men har riktig antall høydemeter og stigningsprosent i de forskjellige delene tatt litt på feelingen. Sist test endte jeg på en snittwatt på 333. Derfor var målet denne gang å holde 333W i snitt, fram til halvveis, for så å gi alt den siste delen. Merka fort at beina ikke var helt på topp, men starta i tillegg litt vel hardt de første 1,2 kilometerne opp til butikken, på flata der måtte jeg hvile litt og klarte ikke gire ned og øke farta. Dog holdt jeg god fart i de neste partiene på 7 og 9% opp forbi Holmenkollrestaturanten. Etter den er det en litt lengre flate fram til min passering omtrent halvveis (under broa ved Holmenkollen). Fikk ganske bra fartsøkning og holdt trøkket bra oppe på flata her, og lå på ca. 330W halvveis. Videre oppover holdt jeg dette ganske bra og pusha bra på før siste partiet. Med 9, 9,5 og 8% stigning er slutten hard, bare med noen små flater å puste ut på. Beina var egentlig stokk stive når jeg gikk inn i brattbakken ved Frognersetern, men jeg klarte allikevel å holde en bra watt opp her. Fikk med meg litt fart inn fra flata i nest siste og bratteste bakken, og kjørte den greit. De siste 600 meterne er det 8%. Rimelig seigt når pulsen bare er noen få slag under maks. Men man har alltid litt å gå på (hvertfall må man tro at man har det), og jeg pressa meg maksimalt inn her, før jeg omtrent datt av sykkelen etter å ha passert målstreken. Ikke like mye saft i beina på slutten denne gang, som de andre testene, men klokka inn på tiden 17.21 og 344 i snittwatt. 11 over sist og brukbart fornøyd. Line og Kristian var forøvrig 13 og 12 over sist test, så alle i Team CBA har i det minste blitt litt bedre.

Ser nesten allerede frem til neste test om halvannen måned, etter noen flere uker med jevn god trening. Nå blir det en helg med fokus på litt styrke, både for sykkelsesongen og forberedelser til Hvem-er-best-konkurransen som holdes første helga i februar. Nå skal jeg lese en bok og legge meg. God natt!

Da er den mest seriøse delen av sesongoppkjøringen i gang, og Team CBA fyrer igang nyåret med en real intervallbolk. 7 intervaller på 8 dager skal sikre en liten O2 og form-boost etter en litt rolig juleferie. Vi har allerede gjennomført intervall 1 og 2, der vi startet med en terskelintervall (5-6-7-6-5min) torsdag og en O2-intervall (6x3min) fredagen. Lørdagen ble brukt til jobbing og varetellebipping for halvparten av laget, derfor ble "hviledagen" lagt inn her. I dag (søndag) kjøres det videre på med en O2-intervall igjen. Hovedmålet med bolken er å få en liten O2-boost, før det blir en del uker med mengde og mer variasjon mellom terskel, styrketråkk, lankjøring, styrke og O2 igjen. Vi kjørte en "Tryvann-test" litt før jul, og denne gjentas i midten av neste uke, for å se på effekten av intervall-bolken.

Videre er planene fremover å holde god kontinuitet, trene jevnt og varier, og å spise sunnere enn før nyttår. Før Mallorca-tur i slutten av Mars vil det bli kjørt en ny intervall-bolk, og påfølgende test etter en treningssamling på Mallorca med lange, seige turer utendørs.

Årets mål er hengt på veggen i treningskjellern. For min egen del er det matchvekt 75kg, og en terskelvatt på 373. Wish me luck!

Før dagens intervall, hentes det inspirasjon fra sofakroken. Sporssøndag med stor F!

Med en hel weekend uten mulighet for å bruke sykkelen på rulle, ha vondt i helen så jeg ikke kan løpe, og med ikke alt for bra skiføre i nærområdet har det blitt en del styrketrening den siste uka. Nærmere bestemt 4 dager på rad: Fredag, lørdag, søndag og mandag. Var heldigvis tilbake på sykkelen igjen i går med en knallhard terskelintervall. 5 lange gode drag på 6-8 min, og klarte selv med slitne bein å ligge jevnt rundt terskelwatten på 305. Merket gårsdagen godt i lår og knær, men suste allikevel igjennom en 2 timers langkjøring, med et par litt vel lange og bratte innlagte bakker. Nå har beina fått kjørt seg med 4 styrkedager på lår og rumpe, samt 2 dager på sykkelen igjen. Nå er det å legge seg i helstrekk i senga, før det er tidlig opp i morgen for å blåse ut all stivheten med en god gammeldags firehjulstrekkerintervall (4x4min). Fredag og lørdag blir hviledager, i den forstand at det ikke blir noe trening. Lørdagen blir nok mest sannsynlig brukt til restitusjon av julebord på fredagen.

msh (med svettlig hilsen)

Nico

Grunnet lite nyheter på treningsfronten blir det heller ikke så hyppige oppdateringer på bloggen. Vært en veldig jevn kurve, både opp- og nedtursmessig, omtrent som kurven på antall blogg-lesere den siste tiden (les: 0). Selv om det har skjedd lite rent personlig, har det skjedd en del med det høyteknologiske treningsrommet. Sitter nå 3stk. side ved side og svetter, med vind i ryggen fra vifta, pumpende discobeats fra høytalerne og inspirasjon av bildene på veggen, går det unna på intervalldragene her om dagen.

Nå frem mot nyttår kjøres det stort sett to intervaller og/ eller en styrketråkk i uka, samt en langtur. Individuelt har jeg stort sett to styrkeøkter i uka. Det samles ikke så veldig mange timer, men rulletrening er effektiv trening. Har hatt en test der det ble simulert "Klatringen til Tryvann", der jeg kjørte bakken på 18:29 med en snittwatt på 320. Ikke værst med tanke på at samme bakken i konkurranse utendørs ble kjørt på 17:39 med god form. Det lover bra, og er motiverende for videre vintertrening. Med 320 i snittwatt, regner jeg terskelwatten min til å være rundt 305. Har ikke brukt watt i treningen tidligere, men håper på å øke denne mest mulig i løpet av vinteren. Frem til jul kjøres det pre-pre-season, mens etter jul blir det flere timer og lengre drag, samt Malloca-tur i mars som en liten gullerot i all svettinga.

Det står ikke på utstyret i vårt Ivan Drago-inspirerte treningsrom i en kjeller, et hemmelig sted i Oslo.

Rullerommet i kjellern på Økern begynner nå å bli ganske klart. Den endelige rulle- og skjermplasseringen er nå bestemt, tv og stereo er koblet opp. Etter sist økt ble rullene også kalibrert etter noe rar wattmåling, spesielt på min rulle. Kalibreringa gjøres ved å trykke på rulletegnet til høyre på skjermen når du har tacx-programmet åpnet, hvis noen lurer på det. Selve kalibreringa gjøres ved å skru på skruen som bestemmer presset mot bakhjulet til riktig trykk. Sørg for å ha varmet opp mølla i ca. 20 min før du gjør kalibreringen, og på Fortius-rulla skal verdien etter kalibrering ligge på verdien mellom 0 og 2. Alt dette for å få mest mulig realistisk motstand og wattmåling.

Helgen ble forøvrig tilbragt inne på mølla, sånn treningsmessig hvertfall. Med 1.20 lørda og 2 timer på søndag, er faktisk beina litt møre. Og mørere skal de bli, intervall i dag.

Kristian bestemte seg for å gi oss alle kallenavn.

Som du ser begynner rommet å bli klart. Vi inspireres av bilder av både oss selv, og andre.

Styrketrening er også en viktig del av begynnelsen av sesongoppkjøringen. Planlegger å kjøre 2 økter i uka, med litt varierende program. Har satt opp 3 styrkeprogrammer jeg kommer til å variere mellom i ukene fremover. 2 av dem med fokus på maksimal styrke, og ett program med sirkeltrening. Ved å øke maksstyrken, men ikke volumet, håper jeg på å beholde vekta, samtidig som muskler og sener er mer forberedt på maksimal belastning og varierende belastninger i ritt og trening.

Styrke 1:

• Knebøy: 15+15+4+3+2+1
• Markløft: 15+15+4+3+2+1
• Hangups: 15+15+4+3+2+1
• Dips: 15+15+4+3+2+1

De 2 første seriene med 15 repetisjoner kjører jeg med relativt lette vekter, da innsatsen skal legges i maksløftene. På hangups kjører jeg da de to første seriene som nedtrekk, og legger til kilo med et vektbelte under maksingen. Samme gjøres på dips.

Motivasjonen har aldri vært større, antall ting å sysle med i hverdagen har aldri vært flere, og semiprofftilværelsen har aldri vært nærmere. Det nærmer seg egen klubb, og mye morsomme treningssamlinger og ritt i den kommende sesongen. I går hadde vi første økt på rulla. 3 ruller tett i tett, med pcer og skjermer, for en fullendt virituell sykkelopplevelse innendørs. Første økta ble en gjennomkjøring av en prologetappe, samt en liten klatreetappe opp et slakt tempofjell, tidligere brukt i Tour de France. Alt utstyr fungerte bra, og alle pcer med programvare fungerte (bortsett fra Line sin som var umåtelig treig). Med det er det ikke mer å si, følg med for sesongforberedende oppdateringer!

Det kan virke som om det ikke er veldig mange som orker å engasjere seg i den omfattenede dopingopprullingen som har skjedd i sykkelsporten den siste tiden. Det kan heller virke som om alles antagelser og meninger har blitt bekreftet. Det er jo ikke første gang sykkelsporten rammes av en dopingskandale, men det er kanskje første gang så mange har lagt kortene på bordet, og innrømmet doping. Og det er kanskje denne bevisstgjøringen og åpenheten rundt doping, som kan få bukt med dette spøkelset en gang for alle.

Som tidligere aktiv langrennsløper, dog ikke på noe internasjonalt nivå, er det helt umulig for meg å tenke seg at noen norske langrennsløpere noengang har dopet seg. Mest av alt fordi det alltid har vært åpenhet rundt emnet, og fullstendig tabu og i det hele tatt prøve noe i nærheten av doping. Sånt oppstyr som både høydehus og koffeinholdig kaffe, vitner det om et lite tolerant samfunn ovenfor prestasjonsfremmende midler. Og sammenlignet med det oppstyret, som ikke oppstod i Spania, da Contador spiste forurenset biff i Frankrike, vitner det om generelt god moral i norsk idrett. Altså, den samme følelsen jeg tror både jeg og andre har om det norske idrettsmiljøet.

Med all oppmerksomheten rundt doping, hele saken rundt Lance Armstrong og utstrakt dopingbruk på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, kan vi jo håpe på at når selv aktive ryttere i dag innrømmer å ha dopet seg, at vi nå har en renere sport enn tidligere. Det hele handler om å ha de riktige moralske prinsippene man trenger for å konkurrere på like premisser. Og ved at flere og flere formidler at doping er tabu, tror og håper jeg på en gradvis moralsk endring hos alle ryttere og lag i sykkelsirkuset, som igjen fører til en renere sport og likere konkurransegrunnlag. Både dårligere tider på klatrestrekker i fjellene, mer bevisstgjøring på antidopingarbeid (både i lagene og i media), ryttere som virker mer menneskelige i prestasjonene, synes jeg tyder på at trenden har endret seg de siste årene.

Når det er sagt, så vil det alltid være NOEN som er dumme nok til å bruke ulovlige midler. Men som saken som ruller i mediene nå om dagen, håper jeg også i fremtiden at tidligere syndere blir tatt og straffet. Å dope seg er jo regelrett å frastjele andre både ære, og penger. Det er mange idrettskarrierer der ute som hadde fortjent en bedre skjebne.

Og helt til slutt en liten pekefinger til vår alles "sykkelhelt" Steffen Kjærgaard: Når du først skal stå fram som tidligere doper, så vær så snill å forbered en pressekonferanse der du virker ærlig og oppriktig, ikke vag og uforberedt.

Etter et par uker med litt småsykdom, gjorde jeg meg klar for å teste beina, formen, psyken og nivået i det siste Norgescup-rittet i Skiens-området. Fredagen var det rankingritt og fellesstart i bakketempo. For min egen del endte det som forventet tredje sist, uten at det var avskrekkende langt opp og fullstendig uten at jeg var i form. Kristian endte lengre opp på lista, men man kan hvertfall konkludere med at det er mange som er i 15-minutters form, sammenlignet med Tryvannsklatringa som er det eneste sammenlignbare vi har syklet før i år. For min egen del startet helga med en oppblussing av halsonden jeg hadde slitt med de siste to ukene etter nedenom og hjem. Derfor stod jeg også over KM. Fredagen endte med meg på tredje siste plass, Line med noen fler bak seg i den mye mindre dameklassen og Kristian med rundt 20 av 100 startende bak seg. Altså ingen braksuksess.

Lørdagen var det god gammel fellesstart over 5 runder av 22km hver. Starten var lagt til godt utpå dagen, så vi fikk god tid til frokost, kaffe, nerveoppbygning, avslapning og nerveoppbygning. Dameklassen startet tidlig, og Line kom overraskende tidlig tilbake til hotellet vi bodde på. Det hadde vært for høyt tempo, dagsformen var dårlig og det hadde endt med brutt løp etter 1 runde. Det skulle vise seg å ikke bli noe særlig lettere for Kristian og meg å hevde oss i norgeseliten. Selv følte jeg formen var helt ok, men man vet aldri før man setter i gang for fullt. Det skulle vise seg at jeg tok veldig feil. Ut ifra start somlet jeg voldsomt med pedalen og fikk en god 50 meters luke til hele feltet. Sykla det jeg hadde og hentet inn feltet akkurat i det vi gikk inn i en kilometers grusbakke. Med helt håpløse bein fikk jeg fullstendig syra, og slapp i første bakke. Psykisk oppløftende å merke at jeg ikke var i nærheten av nivået jeg måtte ha vært på for å henge med. 4 kilometer senere, i første utforbakken møter jeg to kjente fjes, Kristian og Robin har begge gått i bakken og er ute av løpet. Kristian med en god leggkul og Robin med en blodig leppe. Jeg fullførte en runde før jeg stille og forsiktig rullet inn til siden. Vel, den første norgescupdeltagelsen var ingen braksuksess. Har senere konkludert at det må ha vært noe fundamentalt galt med kroppen min denne helgen, forhåpentiligvis.

Lang ventetid før livets første Norgescup-ritt

Nå er det en liten periode med off-season, før man med nyinkjøpt Tacx Fortius-rulle tar fatt på vinterens oppbyggende trening, før vi virkelig skal bite fra oss i neste års NC. Planer om eget lag begynner også å svirre. Kanskje blir det Mallorca-tur på sponset budsjett til vinteren, det hadde ikke gjort noe for en fattig student.

Et hardt program startet forrige søndag med Ullensaker Rundt. Målsetningen om henge med teten over bakken, være litt bajas, samt å prøve et avgjørende rykk mot slutten ble alle oppylt. Dog med varierende hell. Det hele gikk ganske rolig for seg. Dog, rolig kan vel diskuteres, det rullet ihvertfall unna i 40-50km/t bortover rundt Gardermoen. Fine veier og lite bruddforsøk. Men en Rye-rytter kom seg avgårde tidlig. Han holdt seg 30-40 sekunder foran, helt til vi var forbi Dal og gikk inn i det litt mer bakkete partiet av løypa. Sånn for å være sikker på å få brukt opp kreftene, tenker jeg. Så ihvertfall ikke noe mer til han etter bakken halvveis. En krapp venstresving og en bratt bakke startet fartsøkningen i feltet og det skilte seg gradvis oppover i den 2km lange bakken. Vi var 5-6 mann som fikk en luke, men det var lite kjørevilje i den påfølgende nedoverbakken og hovedfeltet slukte oss litt lenger ned i bakken. Etter dette var det random bruddforsøk som gikk, men det var vanskelig å få noen stor luke. Men jaggu var det ikke en som nok en gang hadde lyst til å bruke litt ekstra krefter, så han dro til i motvinden. Lå der i en 20 minutters tid, før han ble tatt igjen. Jeg og Kristian lå hele tiden godt fremme i feltet. I en liten dauperiode gikk 2 mann i brudd og fikk en solid luke. Like etterpå gikk jeg til det jeg makta i en liten kneik, men luka ble ikke stor nok og 2 km før mål var jeg fullstendig ferdig. Den ene av rytterne som rykket tidligere holdt unna og vant, mens Kristian var med å kjempet om 2.plass, men kom til kort i spurten. Jeg kom i mål nestne bakerst i hovedfeltet, til en finfin 4. plass :P

(Bakken og like etter gladrykket mot slutten)

Onsdag var det ny hardøkt. Siste Pizzorne Challenge for året, og siste muligheten min til å sette ny rekord. Beina føltes rimelig bra, og jeg fant en fin gruppe i starten som jeg følte gikk litt for sakte. Helt perfekt. Like før Holmenkollen var tålmodigheten slutt. Jeg la meg ut og økte tempoet. Det var godt å se at de andre slapp og at jeg nærmet meg mannen foran, som jeg feis rett forbi. Like ved avkjøringen til Voksenkollen nådde jeg igjen en duo, som jeg bestemte meg for å hvile litt bak. Men nok en gang tok tålmodigheten slutt, og jeg rykket til på siste flate før den siste bratte kilometern. Med 800-meterssyre i beina kjempa jeg meg opp til 17,38. Nesten halvannet minutt foran min tidligere rekord, og under 3 minutter bak vinneren som kjørte på 14.45. Stor forbedring fra forrige gang da jeg kjørte på 19.07 og vinneren på 14.00. Litt dårligere forhold denne gangen, med motvind.

Fredag kom 3. hardøkta. Denne gangen var det klubbmesterskap med Stovnerkameratene. Vi møtte tidlig opp på Skullerudstua, sånn at vi kunne vente en times tid før noen andre dukket opp. Heldigvis var det middels varmt i sola, sånn at vi ikke ble helt forfrosne. Klokka 19 begynte heldigvis noen å dukke opp, og 10 minutter senere var vi klare for start. Løypa gikk fra Skullerudstua og opp til Branntårnet på toppen av Haukåsen. Beina var ikke like gode som onsdagen, så forventningene var ikke så alt for høye. I tillegg er ikke 29er fulldempet sykkel på 12 kg ideelt for opp-og-ned-før-lang-bakke-rute. Ruten kalles forøvrig "Rookie Challenge", som du også finner den som på Strava. For min del ble denne økta ca. 20 minutter med makspuls. Dog jeg lurer litt på pulsmålingen på klokka. Kort oppsummering av rittet: En hard start - teknisk trøbbel for arrangøren og en av favorittene (Marius) - gruppen samlet igjen ned mot Nøklevann - 4 ryttere får en luke over neste kneik og inn mot Hestehullet - Jeg lar de 3 andre kjøre, og kjører mitt eget tempo oppover - Jeg kjører forbi Marius som denne gangen har mistet kranken, rett før toppen - Kjemper febrilsk for å hente inn Kristian og Kristian i tet - Henter de akkurat ikke inn før siste bakken - har ekstremt syra - Begynner så smått å tape til teten - Titter meg tilbake, ser heldigvis ingen - Kjemper meg opp til 3. plass på 22.26 - Kristian Horne rykker ifra Kristian mot slutten og vinner på 21.32. Etter rittet var det vafler og cola hos Marius, med premieutdeling av fine premier.

Den fjerde konkurransen var Nedenom og Hjem på søndagen. 5 runder rundt Ingierstrand-Svartskog-Gjersjøen. Allerede første runden merket jeg at dette kom til å bli en forferdelig dag på sykkelsetet. Raskt syre og enda raskere høy puls og hiving etter pusten i første bakke, samt sår i halsen og brystet. Men runde etter runde datt jeg av teten og kjørte meg opp sammen med en gruppe tilbake i hovedfeltet. På fjerde runden gikk jeg selv på et skikkelig rykk inn mot bakken, for å ha litt forsprang oppover i bakken. Da var det ekstra deilig at kjedet ikke ville hoppe ned på minsteklinga foran, sånn at jeg måtte stoppe helt opp i bakken. Rykket svei og det var så vidt jeg hang med gruppe 2 over toppen. Bestemte meg da for å ta det så piano som mulig før siste runden opp. Vi kjørte inn igjen feltet like før runding, og fikk dermed et par kilometer med hvile før siste gang opp bakken. Jeg samlet både krefter, mot og vilje, og kjempet meg over toppen i en helt egen gruppe mellom gruppe 1 og 2. Det påfølgende råkjøret husker jeg lite av, men jeg henta ihvertfall inn teten alene på flata nede ved Gjersjøen, etter en god del sikling og en nesten-kræsj med en idiot i volvo i serpentinsvingene ned mot Gjersjøen. Lettet over å endelig kunne hvile litt hentet jeg meg greit inn mot slutten, men var litt urutinert å kjørte på meg litt for mye syre før spurten, samt at jeg ble hindret i et par tråkk i selve spurten. Kristian vant (Gratulerer!) og jeg endte på 5.plassen. Vel gjennomført av to stortalent fra den gyldne 83-årgangen.

(Meg i svingen, oppkjøringsgruppa og spurten)

Med friskt mot og gode resultater den siste tiden er Kristian og jeg klare for Kretsmesterskap i tempo og fellesstart førstkommende søndag, samt Norgescupavslutning i Skien den siste helga i September. Som om ikke det er nok, har vi tatt mot til oss å sykle 5000 høydemeter (14 ganger) opp og ned Tryvannsklatringa allerede i morgen (Onsdag), for de som har lyst til å joine et par runder der. Mål og marsfart, 30 minutter per runde.

Etter flere ukers sommerferie fra blogging, smeller jeg til igjen med et skikkelig vitenskapelig og fabelaktig innlegg. En liten oppsummering av de siste mnd. og hva som er planen for neste uke.

Det har gått litt opp og ned med treningen etter Rojan Rundfahrt i slutten av juni. Det har blitt en uke her og der med fullstendig treningsfri, øldrikking og litt sykdom. Nå har endelig skolen startet og hverdagene har blitt noe mer strukturert enn tidligere. Idet jeg sitter her og skriver har jeg nettopp gjennomført 2 uker med relativt bra trening. Før det hadde jeg en ukes ufrivillig fri, ettersom jeg ironisk nok klarte å snuble i et sykkelstativ, og på den måten måtte sy tre sting under øyet og slappe av med en liten hjernerystelse. Men noen avslappende dager har også gått med til litt hjelp til rekonstrueringen av hytta vår på Hvaler, bryllup og andre spenstige ting. Har kommet inn i en bra trening og dagsrytme i det siste og satser på en kanonbra sensongavslutning og god form i september.

Denne uka:

Litt for høy intensitet de tre første dagene denne uka har ført til litt tunge bein. Men med en rolig tur med Rune idag og en liten rolig tur i morgen, evt. total avslapning bør gi meg brukbare bein i Ullensaker Rundt på søndagen. 7 ganske lette mil, med en liten knekker omtrent halvveis på ca. 2km tenker jeg. Målet er å henge med over der, for deretter å knuse alle i spurten. Vi får se hvor mange og hvem som stiller til start, det blir uansett hardt å henge med min gode treningskamerat Kristian, som er en liten Rodriguez i bakkene. Må også bare nevne mandagen da ferden gikk opp mot Tryvann på baksiden og opp Gjøkbakken. Den er ekstremt bratt. Sjekk ut garminen:

Neste uke:

Ved å legge ut en liten plan her på bloggen, blir det litt mer press på gjennomføringen av treninga neste uke. Det eneste som er sikkert er Pizzorne Challenge på onsdagen. Fellesstart fra Gressbanen til Tryvann. Syklet tidligere i år inn på 19.07, og satser på ny rekord denne gangen. Målet må være under 18 min. Jeg tror jeg satser på en litt lengre tur på rundt 3 timer mandagen, for så å hvile meg i form på tirsdagen. Ellers blir det nok en liten styrkeøkt på torsdagen og en rolig tur på fredagen. Alternativene i helga er enten Østfold 3 dagers, eller Skarverittet. Skulle jeg finne på å være med på 3 dagers blir det en tempo på fredagen og fellesstarter lørdag og søndag.

Da har jeg vært på en liten hytteferie, samtidig som feriemodusen har kommet innover meg og gjort meg enda slappere enn som kun arbeidsledig. Derfor lite skriving her i det siste. Var forrige uke på Norefjell og lufta meg litt i fjellet. Syklet opp på tirsdagen, 140km med over 2000 høydemeter. En ganske hard tur etter utladningen Rojan Rundfarth og en uke med litt småsykdom. Har syklet til Norefjell tidligere også, men denne gangen gikk turen om Hønefoss og Noresund. Det betydde for det første en av årets lengste turer, for det andre en av årets turer med mest bakkeklatring. Når man i tillegg somler litt med matinntaket, og har et ekstra tonn med kaker fra den siste uka på lager blir det fort tungt i de siste bakkene (en baconpølse på Statoil Smestadkrysset og en grillpølse noen mil før Noresund). Ifra Noresund begynte bakkene.

Jeg var både overraskende opplagt og litt skremt da jeg så dette skiltet. Men bakkene opp her var faktisk ikke så værst. Jeg vil tippe det var rundt 7% stigning mesteparten av veien, og det er ikke værre enn at man får tråkket bra rundt samtidig som det ikke går for fort. Men en 7km lang bakke tærer på uansett. På toppen skiftet underlaget fra asfalt til grus. Jeg så for meg et lite stykke med grus før vi skulle kjøre nesten ned i Eggedal og opp igjen til hytta. Men gruspartiet var omtrent 2 mil langt, og mye småbakker, så kreftene var rimelig fraværende da underlaget ble asfalt igjen. Først elendig og hullete asfalt ned mot Eggedal, så 10% stigning opp mot hytta igjen. Det var to slitne personer (og spesielt en), som nådde hytta etter 6 timer på sykkelsetet og kokte opp en god pasta carbonara.

Vi tilbrakte tre gode regndager på hytta, med litt myrløping og fjellgåing, før vi syklet hjem igjen lørdag morgen. En litt lettere rute da, ned til Drammen, og så toget derfra. Planen var egentlig å sykle helt hjem, men iogmed vi skulle rekke en middag måtte vi ty til toget. En middag som litt senere viste seg å være avlyst og flyttet til torsdagen som hadde vært. Sånn går det når man ikke får ladet mobilen.

En kvikklunsj, rett etter Hokksund. Namnam!

Jeg sa sist innlegg at jeg mest sannsylig var restituert og klar for å skrive et nytt innlegg på mandag. Men en litt hektisk og ganske så slapp uke har jeg endelig motivert meg for å skrive om den siste etappen. Det ble ikke veldig mye spenning om de øverste plassene, men en meget hard etappe. 2 mann stakk fra allerede i første bakken (Julibakka) og kjørte derfra alene inn til mål, og en soleklar seier. I fletet bak ble Kristian og jeg sittende. Målet ble derfor å prøve å sikre Kristian 3. plass og ikke bruke noe særlig krefter før i siste bakken. Å spare litt krefter til den siste kraftanstrengelsen virket å være fleres taktikk, da det gikk i bedagelig tempo helt til vi kom inn i bakken. Der satte jeg tempoet i feltet og kjørte på meg en behagelig syre før den virkelige bakken begynte. Da jeg tittet meg tilbake i bunn av bakken, hadde ingen sluppet og jeg slitet i et par kilometer i motvind. Da var det deilig å ta fatt på 3,7 kilometer med rundt 9% i stigning. Det første rykket kom ganske tidlig og splittet gruppa, Kristian kjørte seg opp og etterhver ifra oppover og sikret 3. plass i sammendraget. Jeg ble liggende sammen med et par-tre andre og kjempet iherdig bare for å komme meg opp. Nådde til slutt toppen som nr. 8 på etappen og endte til slutt på 9. plass sammenlagt. Med Lines 16. plass i sammendraget tok vi en finfin 3. plass i lagkonkurransen og alle målene vi satte før rittet var oppfylt.

Laget - Network Norway Team

Den siste uka har blitt brukt til å hente meg den nye offroad-sykkelen min, en tur på Hvaler, vært litt småsyk/slapp og litt flytting. Det vil dermed si at banketten etter Rojan knakk meg fullstendig. Det ble ikke bare dagen derpå, men uka derpå for min del. Eneste treninga denne uken, ble løpeturen til Skårer på mandag, og sykkelturen på den nye sykkelen hjem derfra samme dag. Vil også rette en takk til organiseringen og gjennomføringen av Rojan Rundfarth 2012, og ser frem til å delta neste år. Har fremtidige høye ambisjoner både for meg selv, og for selve rittet ;) Til slutt kan dere kose dere med denne videoen fra årets happening!

Da er første og andre konkurransedag av årets happening på Hadeland historie. For min egen del har jeg målsetningen om en topp 10-plassering innen rekkevidde. For laget sin del holder Kristian fortsatt 3. plassen og målet om en pallplassering. Line er foreløpig beste (og eneste) jente, og innehar en sterk topp 20 plassering totalt.

Dag 1 - Prolog:

Jeg syklet ut som startnummer 14. Hadde ikke fått gjennomført all oppvarmingen jeg hadde planlagt, men nervene var i høyspenn og innbytterpulsen var sterkt merkbar ut ifra start og rett inn i første bakke. Snittstigningen på den 3,5km lange prologen er regnet ut til å være 2,15%. Strekningen består av en ganske bratt og kort bakke i starten, for deretter å flate ut. Med rundt en kilometer igjen kommer siste bakken som er litt lengre enn den første, før det helt mot slutten flater ut igjen. Jeg suste som sagt ut i innbytterpulstempo og holdt det der stort sett hele veien, men gikk på en liten smell da det var igjen rundt en kilometer og tapte nok litt tid opp her og på den siste flata. Klokket inn på tiden 6.27 og en foreløpig 9. plass. Vinneren hadde klassiske tempolår, og vant med tiden 5.46. Gledelig for laget var Kristians pallplass på 6.02. Skal sies at jeg nok hadde den mest schizofrene sykkelen på prologen, og ble nok bestemann med aluminumssykkel. Stilte til start med en rosa Cannondale, med fake Bora-hjul foran og Ksyrum Equipe bak, samt klassisk engelsk og glatt styretape fra Brooks.

Meg - 45 minutter før start, og akkurat sjekka at bakhjulet ruller rundt.

Dag 2- Fellesstart:

Fredag klokken 18, stilte 36 sultne ryttere til start i Rojan-krysset. En favoritt hadde meldt seg på i løpet av dagen og kjørt inn til 6.08 på prologen tidligere på dagen. Klokken 17:15 var jeg akkurat ferdig med å sette opp min nye gule Scott, med de nye helt ekte Bora-hjulene på. med sånn cirka-instilling på setet var jeg klar til start. Det gikk rolig de første kilometerne før vi gikk inn i første seige bakken, det ble litt rykk og napp her, men ingen brudd som fikk noen nevneverdig luke. Det samlet seg utpå flata før Breigutua, der det ble utdelt poeng på toppen. Her var det et par ryttere som rykket til for å skaffe seg noen poeng, men det var samla igjen ut på andre runde. I første bakken på andre runde ble det kjørt hardt av prologvinneren fra dagen før og det ble totalsprekk i feltet. Selv hang jeg med han og Kristian nesten opp bakken, men måtte slippe noen meter over toppen og brukte en hel del krefter på å prøve å hente de inn igjen. Det gikk ikke og på toppen av Breigutua ble jeg forbikjørt av feltet bak. Havna deretter i en gruppe bak, som etterhvert kjørte inn en gruppe på fire som lå litt foran. Ut på siste runde var det prologvinnern i tet, med en jagende Kristian bak og deretter gruppa jeg satt. Vi skimtet Kristian foran der, og det kunne virke som om han hadde fått smake litt på syra, for avstanden minket stadig. Jeg prøvde alt jeg kunne å henge med over Breigutua siste runden, men med totalstive bein endte jeg nok en gang opp i en jagende gruppe bak. Vi kjørte nesten inn gruppa foran som kjempet om 2. plass etter å ha hentet Kristian, men endte opp ca. 10 sekunder bak og kjempet om 7. plassen. Jeg nådde ikke helt opp i spurten og måtte se meg slått av Go-pro-mannen. Line trillet i mål etter en hårreisende spurt (forbi Torjus), og gjorde sitt til at hele laget endte blant de 13 beste på etappen. Topp laginnsats.

Sykkelen fungerte utmerket, bortsett fra et noe ovalt forhjul. Det rullet bra og bortsett fra at setet var noen millimeter for lavt er jeg alt i alt storfornøyd og ser fram til morgendagens bakkeklyveretappe. Der venter 2 bakker, en på 1,85km og en på 3,75km, begge opp mot 9% stigning i snitt. Oppdateringer på den etappen og påfølgende fest kommer mest sannsynlig søndag.

Det nye beistet klar for start. Fremtidig prosjekt er ny krank, rette opp det ovale forhjulet og karbon flaskeholdere :)

Så var det nok en gang klart for å pine seg gjennom 190km ifra Lillehammer til Oslo på sykkel. Men først var det å pine seg opp klokka kvart på fem om morran, for deretter å slite seg gjennom 190km med bussing opp til Lillehammer, bare for å komme tidsnok frem til å sykle tilbake igjen. Helt fra turen oppover og hele veien hjem, holdt været seg stabilt utstabilt. Det vil si vekselsvis duskeregn, vind, sol, overskyet og øsepøseregn. Heldigvis slapp vi å bli våte før start. Jeg vurderte lenge om jeg skulle kjøre med ekspressgruppa til Intersport, men etter litt for mange øl (g en fernet) på torsdagen, falt valget ganske enkelt på 5-timersgruppa. I tillegg hadde jeg enda ikke fått den nye sykkelen min, så fant lite motivasjon der også.

Meg 5 minutter før start. Skal bare skifte, finne frem alt jeg må ha med og levere baggen før jeg er klar.

Så, uten ny sykkel og med trøtte øyelokk og helt middels bein, bar det avgårde fra Lillehammer. 5-timersgruppa viste seg raskt å ikke være mer enn 5.30-gruppa, så det gikk veldig rolig for min egen del. Etter å ha måttet tisse omtrent fra start, ga jeg meg selv etter ca. 6 mil en liten utfordring og kjørte ut i veikanten for en liten dostopp. Kjørte veldig greit inn gruppa igjen i etterkant, men fikk ihvertfall opp pulsen litt og kjent litt på watten i låra. Litt skuffende så holdt vi fortsatt en fart som gjorde at vi lå an til en tid langt over 5 timer. Tror alle i gruppa hadde hatt godt av å vært på en av rulletreningene til Intersport, det gikk iallefall ikke fort nok. Vi kunne med fordel brukt en del mer krefter de første 6 milene for å i det minste ligge på et skjema til 5 timer, ellers er det jo bare et urealistisk mål.

Etter ca. 13 mil var det stopp på Eidsvoll, og jeg fikk gått på do igjen, fylt opp litt sportsdrikk og tatt meg en liten brødskive. Syklet ganske raskt ut igjen og bestemte meg for å sykle rolig for å vente på resten av gruppa. Etterhvert kom flere opp og vi begynte å kjøre på igjen. Her viste problemet seg igjen. Vi lå i god hastighet da vi vekslet 2 og 2 på å dra i front, og med en gang vi begynte rulla igjen dalte farten fort et par km/t på grunn av luker og folk som var slitne. I de neste bakken og til slutt Olavsgårdbakken (i høljende regn) sprakk det totalt opp, og fra Olavsgård og inn kjørte jeg det jeg hadde inn til mål. Klokka inn på 5.27 og syntes turen var akkurat like middels som tiden, formen og været. Rett og slett ganske kjedelig...

Kjempestemning i mål da vi måtte vente dritlenge på bagasjen. Litt logistikkproblemer under årets Styrkeprøve.

Nå, når jeg skriver her, står jeg foran årets første hovedmål på racern, Rojan Rundfarth. Har enda ikke fått min nye sykkel, samtidig føles beina rimelig tunge ut. Målsetningen er topp 10, men vi får se hvordan ståa er etter kveldens prolog. Følg med for spennende oppdateringer!

Garmin:

Ofret Farrisrunden og offroad denne helga for to gode landeveisturer. For det første var været lørdag horribelt, for det andre har jeg for øyeblikket ingen offroadsykkel. Lørdag kjørte Kristian og jeg en god tur rundt Enebakk, og søndag fikk vi med Line og Thomas på en tur rundt Nesodden. Begge fine turer, men vi var vel kanskje noe mer heldige med været søndag. Rimelig skybruddent på lørdagen, og var søkk våte opptil flere ganger på de 3 timer og 15 minuttene vi var ute på veien. Søndag ble vi kun benådet med noen få drypp, og da sola dukka frem fikk vi jobba litt med sykkelskillet også. Ruta søndag var litt mer kupert enn lørdagen, men vi holdt bra tempo og klokka inn på 3 timer og 40 min på de drøye 100km det var rundt. Absolutt brukbart i rute til Lillehammer-Oslo neste helg, og ikke minst viser Kristian fryktingydende form før Rojan uken etter.

Da er 2 slitsomme uker med hardtrening unnagjort. De 2 ukene ble avsluttet med et smell (i beina) i Torjus sine hjemtrakter, og årets hovedmål Rojan Rundfarth sine løyper. Jeg kan med sikkerhet si at det blir morro, men også ganske slitsomt. I mildt sagt vekslende vær, og på kryss og tvers kjørte vi gjennom årets løyper på lørdagen. Og med drag i alle bakker, en ganske så hard økt. Først syklet vi rundt fellesstartløypa for fredagen, en 17km lang rundløype som skal sykles 3 ganger. En ikke altfor kupert løype, men det kan definitivt skille seg litt i en 7-800 meters bakke litt over halvveis i runden. Dette er dagen jeg ser for meg mine sjanser for seier er størst (hvis jeg i det hele tatt skulle ha en sjanse).

Lørdagens første drag ble kjørt i prologtempoløypa. Vinnertiden i fjor var visstnok på 6:09, og med stive bein var jeg et godt stykke unna den tiden, og klokket inn på 7:20 (med pedaltrøbbel i starten, og uten tempodrakt). En liten rundtur senere var det klart for neste drag, i Julibakka. En rimelig bratt sak (snittstigning på 8,3%) på 1,85km som gikk unna på i underkant av 8 min. Kristian kjørte denne bakken på i overkant av 6 min på langturen søndag og seiler foreløpig opp som en soleklar kaptein på Team Network Norway (som vi blir hetende ettersom vi har fått sponset drakter). Nå var det bare ett drag som gjenstod, nemlig Lynnibakka. På vei dit fikk Kristian litt dårlig tid, samtidig som vi fikk århundrets største regnskyll midt i trynet. Heldigvis skinte sola nedi dalen før bakken, så motivasjonen ikke var fullstendig fraværende. Uansett, bakken måtte kjøres, da den er vert for målgangen i Rojan Rundfarth. I følge klokka mi er bakken 3,72km lang (fra krysset, der den virkelige stigninga begynner) og har i snitt en stigningsprosent på 8,6%. Formen tilsa ikke at jeg fløy opp. Det ble mer en kamp for å trå rundt og komme seg opp til toppen. Bakken ble forsert på ca. 18 min, og jeg kan defintivt videreformidle at avslutningen av Rojan blir en kraftprøve.

Søndagen ble en roligere affære, og kroppen var fullstendig ødelagt etter 2 harde uker, og intervallen i går. Atpåtil hadde Oslogutten 6 pils og 3 sambucashots fra kvelden før å slite med. Det var 6 harde mil, og mye bakkeforsering som ble tilbakelagt på søndagen. Det var heldigvis avslutningen på 2 harde uker, 15 økter, nesten 600km tilbakelagt distanse og 10 000 høydemeter. Jeg vil også takke Torjus og faren for kost og losji hele helga, det frister med en tilbakekomst :)

I går deltok jeg i mitt andre ritt for sesongen. Har tidligere syklet klatringen til Tryvann på egen hånd, men denne gang var det konkurranse, gode forhold og fellesstart. Rekorden opp bakken er på 13:41, min egen rekord 20:36. Det var på tide å bite tenna sammen og forbedre min egen tid, og målet var å komme seg under 20 min.

Starten gikk, og jeg hadde bestemt meg for en rolig åpning og holde mitt eget tempo oppover. De fleste suste ifra meg med en gang. Klarte å holde målet om en rolig start sånn noenlunde, allikevel passerte jeg under broa ved Holmenkollen på 9:40, et godt stykke foran da jeg satte min forrige rekord. Herfra fikk jeg et godt hjul å henge på oppover, og vi syklet forbi en del som hadde åpnet i hardeste laget oppover her. Da de bratteste bakkene fra Frognerseteren lag jeg merke til at pulsen pumpa opp mo 95% av maks, og beina ble vel stive opp de siste kneikene. En del å hente der til neste gang. Stoppa min egen klokke i mål på 19:07 og ca. halvannet minutt foran den gamle rekorden. Fortsetter den fremgangen, er ikke målet om 17 minutter i løpet av sesongen utenfor rekkevidde.

"Bjørnar lurer på seg et smil, selv om han har ekstremt lavt blodsukker"

I dag har jeg bare tatt en rolig tur på hybriden, med joggesko og sekk, i god gammel stil. Bjørnar og jeg syklet inn i Sørkedalen, opp til Tryvann (Bjørnar sleit, jeg snakka i telefonen = psyka ut) og en kronglete vei over noen trillepartier og ned til Smestadkrysset igjen. Utfordrende nok for en hybrid med lite luft i dekka. Deretter suste vi bort til Elixia Lysaker og jeg trente styrke og bevegelighet, mens Bjørnar hadde personlig trener-time.

"Utfordingen for en hybrid med lite luft, og en rytter uten ekstra slange eller pumpe."

Våkna opp i dag og følte meg tipp topp. Nesten sol ute og over 10 grader. Men det skulle bli enda bedre, I går lagde jeg nemlig tidenes beste dessert, og i tillegg var den sunn og perfekt restituerende etter en hard treningsøkt. Her kommer et par supre oppskrifter hvis du vil ha en god og sunn dessert, eller bare noe å kose seg med til søndagsfilmen:

Grove havreskoleboller:

Mange sliter med belastningsskader. Hadde selv rimelig vondt i knærne etter mye sykling og ensidig trening på Mallorca. Mitt beste tips er å ikke velge sykkelen på hver eneste treningstur, men ta seg en tur på treningssenteret (evt. hjemme) og utføre generell styrketrening med hovedfokus på mage og rygg. Ellers er jeg glad i å ta meg minimum 1 løpetur i uka for å variere belastningen på beina.

Artikkel:

http://sprek.bt.no/sprek/Syklister-sliter-med-belastningsskader--21545.html

Forskningen:

http://www.klokavskade.no/upload/Publication/Clarsen_2010_AJSM_Overuse%20injuries%20in%20professional%20road%20cycling.pdf

Lørdagen var det duket for langtur med Thomas og Line. Lå lenge og funderte på hvilken rute vi skulle kjøre dagen etter. Line skulle kjøre landeveisbirken og jeg skulle sykle Hurdalsjøen rundt på søndagen. Det ble etterhvert bestemt den såkalte Heggedalsrunden. Utover langs fjorden om Sandvika og forbi Asker, før man snur opp en 2-3km bratt bakke, tilbake til Heggedal og Asker igjen. 60km med rolig sykling og lav puls føltes bra ut for kroppen. Jeg hadde ekstra dårlige bein, og stivna vel på rundt 70% av makspuls opp bakken halvveis. Line hadde gode bein, og alt lovet godt foran morgendagen. I ettertid kan det være turen ble noe lang for hennes del. Hun skulle tross alt sykle 10 mil lengre enn meg.

Tidlig opp og hoppe, men ikke så værst trøtt på søndagen. For en arbeidsledig har jeg fått meg en overraskende allmenn døgnrytme, så å stå opp kl 07:30 var ikke det værste som kunne skje meg. En rolig lørdag, med mye god mat hadde ikke gjort underverker, men i det minste litt verker med beina. Fortsatt kjentes de stive ut, men ikke på langt nær så stive som gårsdagen. Sommerværet har definitivt reversert seg og 4 grader og regn på startstreken fristet ikke veldig. Men 400kr i startkontigent var betalt og godt tøy var pakket med. Kristian valgte en stil uten bein og korte hansker, men jakke. Jeg derimot dresset meg opp i lange bein, armer og vest. I tillegg hadde vi verdens viktigste plagg, nemlig buff. Som oppvarming valgte vi 5 minutter med dieselforbrenning og full varme i bilen, da var det jo litt dumt at vi måtte ut akkurat da det begynte å bli varmt.

Det var vel rundt 70-80 ivrige sjeler som stilte til start denne regnfulle, men akk så vakre søndags formiddag (grått og regn). Jeg var klar for årets første ritt, og egentlig mitt første fellesstart landeveisritt noensinne. Ca. 10 km ut i løpet kommer jeg meg opp på siden av Kristian for første gang, iskald og dedikert, men uten drikkeflasker. Som en ekte hjelperytter ga jeg han den flaska med minst drikke i, og la meg litt tilbake med en god samaritansk følelse. Det gikk unna i rykk og napp de første milene, før det roet seg inn mot bakken halvveis, en 3,5km lang bakke med rundt 7% snittstigning. Her delte feltet seg, Kristian hadde supre bein og satt med tetgruppa over, jeg sleit meg opp uten å egentlig vite hvor jeg var i verden. Her fikk jeg bekreftelse på at beina definitivt fortsatt var stive, samtidig som de fungerte overraskende godt til å være så stive. Kom meg over med en god gjeng og nede på flata organiserte det seg snart en liten rulle, som jeg deltok aktivt i helt til det gjensto 4-5km til mål. Med litt varierende bein i gruppa var det vanskelig å få organisert en veldig god rulle. Spesielt tenker jeg da på tjukke Cancellara, som virkelig hadde krutt å tråkke på med på flatene. Da han la seg ut av rulla ble man møtt av en vegg med luft, og endte opp med å bli syklende på siden av han, istedet for å sykle forbi. Inn mot mål forberedte en del seg på spurt, jeg var med langt fremme, men målgangen kom litt overraskende på meg, så jeg kom ikke helt først i gruppa. Men jeg er jo heller ikke en rytter som samler på 12. plasser, 14. plasser derimot er jeg meget fornøyd med. Kristian kom inn til en 9. plass i klassen, litt under 2 minutter foran meg.

Link til resultater Hurdalsjøen Rundt

Torsdag:

Startet dagen med å være meget trøtt, trylle i meg en del kaffe og mat før jeg skulle ha intervall i Grefsenkollen. Med potte stive bein ble det med 4 drag opp de siste 1,8km til toppen til Grefsenkollen. Dragene gikk unna på rundt 6:55 og det er ingen håpløs tid med tanke på at jeg kjørte opp der ifjor på 6:50. De 4 dragene ble kjørt i terskeltempo, da jeg ikke hadde noe særlig mer å kjøre med. Planen var 5 drag, men tror det var lurt av meg å droppe det siste og spare et par krefter til senere på dagen. En hektisk dag fortsatte med skoleintervju på NISS, for deretter å ta en kaffekopp med Torbjørn og Askild. Etter litt middag bar det videre på første møte med Lillhammer-Oslo gjengen fra Intersport. Ironisk nok stilte butikken som er lagt ned i klart overtall på treningen. Det ble kjørt og drillet rullekjøring inn og ut av Maridalen. Vel hjemme kunne jeg se tilbake på en av de mest produktive og hektiske dagene man kan tenke seg i en arbeidsløs sitt liv.

Fredag:

Startet overraskende nok dagen med frokost. Etter en time med piano suste jeg videre ned på Elixia for å presse Natalie til noen kjipe styrkeøvelser. Uten egen motivasjon for styrke etter lang tid borte fra Elixia, var jeg ikke tidenes motivator. Kjørte litt roing, skuldre og mage/rygg. Avsluttet det hele med litt forløsende tøying.

Økt 2 for dagen var det Kristian som la opp til, og da jeg hadde få, om ingen planer ble jeg med opp for å inspisere søndagens rittløype. Den bestod av flate, bakke, så flate inn mot mål. Vi kjørte rett til bakken, kledde på oss det vi hadde og kjørte opp bakken på ene siden og ned på andre. Deretter opp på andre siden, og ned på...ehh...ene...En liten, men nødvendig økt. Vi er da tross alt profesjonelle. Avslutta kvelden med å fylle opp karbo og fettlagrene med chips, chips, chips og potetgull.